Utstilling
Innholdet i denne artiklen er ikke redaksjonelt

surREAL adj.

Galleri Seilduken
18.02. – 27.02. - 2005 Fossveien 24. Vernissasje fredag 18. kl. 19.00!
(inngang Seilduks gt.)
Åpent tirs. - man. kl. 12-16.

sur•re•al adj.

En utstilling ved:

Hans E. Thorsen
Thora Dolven Balke
Kristian Skylstad
Ingvild Langgård
Lars Kjemphol
Cathrine Dahl
Espen Henningsen
Anna Norvell
Nikolas Orr
Stian Ådlandsvik
sur•re•al adj
suggesting or having qualities associated with surrealism, for example, bizarre landscapes and distorted objects
n
the bizarre or unreal qualities associated with surrealism

sur•re•al•ism n
1. an early 20th-century movement in art and literature that tried to represent the subconscious mind by creating fantastic imagery and juxtaposing elements that seem to contradict each other
2. surreal art or literature


Historie.
Det er veldig mye historie. Så man pirker egentlig bare litt i grøten.
Når var det i så måte at hele jævla tilværelsen ble surrealistisk? Filosofisk var hele ideen om å forstå det jordiske univers i utgangspunktet en mystisk oppfinnelse. I billedlig forstand var tanken om himmel og helvete i kamp over jordkloden en tidlig slager. Detaljer hvor mennesker bokstavelig talt brenner i helvete, mens demoniske smådjevler svirrer rundt på jorden og samler inn mennesker, var populære innslag. Det var de store, og folkeoppdragende malerienes tid. Kanskje var det ikke så langt fra framtiden..

Dette var selvfølgelig før Dali kom inn i bildet og tok til seg hele begrepet med hud og hår. Igjen bokstavelig. Men surrealismen handler jo ikke bare om flyvende kuer og brennende høns. På veien der i fra er det lett å glemme at 1900-tallets surrealisme og dadaisme ikke bare var inspirert av den tidlige psykoanalysen, men også ekstremt politisk og utrolig mediumforskende. I så måte er jo ikke minst klisjeen Dali et strålende eksempel. Og den konkrete historien til inspirasjon.
For oss kunststudenter.. er jo dette en del ballast å forholde seg til. Når man legger til alle livets merkligheter, og resten av hva som er tilgjengelig, har man nok å plukke fra. Men så er det noe som skurrer..

Nåtiden..
Nåtiden er jo helt vannvittig.. Den postmodernistiske usikkerheten som har sneket seg inn i kunsten og virkeligheten tilbyr kun subjektiv virkelighet, hvor drømmer like gjerne kan avfeies som noe som skjer. Akkurat som universet er litt for stort til at man kan bruke livet til å forstå det. Noen gjør riktignok det også, akkurat som mange tror på guder som ikke eksisterer. Men så er det faen så trist uten noen form for sikkerhet i tilværelsen da.. Det er vel der en eller annen såkalt kreativ overlevelsesmekanisme sniker seg inn og redder dagen! Skorpen til Bjørneboe er jo fremdeles et merkelig sted å befinne seg.. Og Norge er jo for noen verdens beste land å bo i. Vi er ti stykker og tror i hvert fall litt. Og det er tross alt bedre enn denne forpestende ironien.. Den er subjektivt jævlig kjedelig!


Kontakt: Hans E. Thorsen
Mobil: 90994205 Mail: hansthor@khio.no
 -
 -

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu