Tidsbaserte fotografier på Flaggfabrikken

Tidsbaserte flyktige fotografier fra Japan, Tyskland, USA, Belgia, Storbritannia og Canada. Flaggfabrikken presenterer: på Landmark no.5, Bergen Kunsthall, torsdag 5. oktober kl. 21:00

Lilli Hartmann “Sing Little Bird”
Lindsay Sears: ”The world of Jule Eisenbud”
Will Rogan: uten tittel
Sefi Amir: ”My love is bigger than your love”
Mamoru Tsukada: ”identical twins” og ”ACEPHALE”
Arno Roncada: ”Blind people interiors”

Will Rogan og Arno Roncada arbeider begge innen en dokumentar-tradisjon hvor de bruker fotografiet til å presentere en virkelighet gjennom sammenstillingen av en serie utsnitt. Rogan fokuserer på detaljer og kanskje uventede sammenstillinger i miljøet rundt seg, mens Roncada viser interiører hvor det bor mennesker som ikke kan se. Bomiljøet og gjenstandene vi omgir oss med hjemme forteller gjerne noe om hvem vi er, men disse utdragene fra oppholdsrom, stue og kjøkken avslører lite om personene som bor der. Allikevel føler jeg meg på en litt ubehagelig måte som en sniktitter, burde jeg se på dette hvis de ikke kan?

Alle arbeidene vises som serie i projeksjon. Dette er en tidsbasert visningsform som styrer publikums betraktningsrytme og krever at vi legger like stor vekt på alle bildene ved å tillegge hvert fotografi en spesifisert betraktningstid. Fotografiene er heller ikke fysiske objekter som eksisterer i rommet, men flyktige lysprojeksjoner som dveler et øyeblikk, men som stadig skifter til neste bilde. Med øl i glasset og hyggelig selskap ved bordet, kan man la oppmerksomheten tidvis skifte fra fotografiene, til ølen, til samtalen rundt bordet og tilbake til fotografiene. Slik kan man ta inn disse billedseriene over tid og stadig oppdage nye ting i det andre og tredje og fjerde møtet med bildet.

Videoarbeidene til Lilli Hartmann og Lindsey Sears, krever en annen form for samlet konsentrasjon fra publikum med sin lyd og narrative struktur og forutbestemte rekkefølge av billedsekvensene. Her møter vi kunstnere som bruker kameraet til å fortelle historier, forføre oss ved bruk av dramaturgiske grep og filmens forførende egenskaper.

Rammeverket til Hartmanns kortfilmer er referanser til klassiske filmgengre og klassisk filmforteller dramaturgi og billedbruk. I filmen ”Sing Little Bird” refererer hun til stumfilmen gjennom bruk av tekstpaneler som forteller historien, i stedet for dialog eller fortellerstemme, samtidig som kulissebruk, kostymer og karakterer plasserer oss i en japansk samurai-film.

Begrensninger kan resultere i veldig interessante arbeidsmetoder og resultater, både i filmskaping og andre former for kreativ produksjon. Hartmann begrenser seg selv til opptak i sin egen leilighet med seg selv i alle rollene hvor hennes eget interiør, møbler og eiendeler utgjør kulissene. Kanskje naturlige begrensninger for en nyetablert kunstner med begrensede økonomiske midler, men ikke desto mindre fører disse begrensningene til interessante resultater. ”Sing Little Bird” har hun tatt opp på badet sitt og historien er løselig basert på et eventyr av H.C. Andersen.

Hartmann benytter seg av vår erindring av filmer vi har sett og vår erfaring med å lese filmspråket i den klassiske filmen. Musikken er et viktig virkemiddel og legger gjennom alle arbeidene føringer for stemningen, og minner oss på hvor viktig musikken er som forfører og stemningsskaper. Hun bruker nærportretter for umiddelbart å bringe oss inn i historien og skildringene av personene, hvorpå hun klipper direkte til en landskapsscene, for eksempel en innsjø i de japanske fjellene som illustreres av badekaret fylt med blåfarget vann og tegninger av fjell limt på veggene. Hun forfører oss en stund, men i motsetning til den klassiske filmen, trekker hun oss stadig ut av forførelsen og sier at dette er en konstruksjon.

Alle kunstnerne som ble presentert søkte om opphold på gjesteatelieret på Flaggfabrikken i høst, som tilbys en utenlandsk kunstner for tre-månedersperioder. Den København-baserte kunstneren Nicolai Callesen, med utdannelse fra Glasgow School of Art, fikk gjesteatelieret i denne perioden og kommer til å presentere sitt arbeide på ”Flaggfabrikken presenterer” på Landmark no. 5 den 7. desember.

Flaggfabrikken er kompetansesenter for fotografi og studiofelleskap for kunstnere som arbeider med kamerabasert kunst i Bergen. Senteret ble stiftet i 2003 av en gruppe nyutdannede kunstnere fra fotografi utdanningen ved KhiB og det er til enhver tid ti kunstnere som til sammen utgjør Flaggfabrikkens faste medlemmer. Flaggfabrikkens mål er å styrke kompetansen på kamerabasert kunst i Bergen og på Vestlandet, samt å arbeide for å synliggjøre kamerabasert kunst spesielt og samtidskunst generelt i samfunnet. De holder til i lokaler som tidligere huset Oslo Flaggfabrikk avd. Bergen i Møllendalsveien på sørsiden av Store Lungegårdsvann.

Flaggfabrikken mottar nå søknader til neste gjesteatelier-periode med siste frist 15. november. Det finnes også mulighet for å leie eller ta i bruk gjesteatelieret for kortere perioder for kunstnere og kulturarbeidere.

Flaggfabrikken tilbyr også scanning og printing til gunstige priser for kunstnere og huser et bibliotek bestående av artist books, utstillingskataloger, tidsskrifter og fansiner, og er fortløpende interessert i donasjoner fra kunstnere, fotografer og institusjoner.

Neste arrangement i biblioteket er lørdag 18. november klokken 18.00 i anledning årets B-Open. www.b-open.no

Lilli Hartman viser flere av sine filmer på Improptu, Maridalsveien 90 (inngang Vøyensvingen) 6.-7. oktober.